Fra praksis til teori – i mål med fire år med logistikkstudier

I kantina på Campus Kallerud på Gjøvik finner vi verken skoletrøtte 19-åringer eller unge voksne uten arbeidserfaring. Trioen Fredrik Bergli (30), Simon Dahl (44) og Ole Peder Fagervold (37) har lang erfaring fra operative logistikkjobber. I 2021 satte de seg tilbake på skolebenken – midt under pandemien – for et fireårig deltidsstudium ved Fagskolen Innlandet på Gjøvik.

For mange kan det være krevende å vende tilbake til skolebenken etter å ha «sjekket ut» av skolesystemet. Men trioen var topp motiverte – drevet av ønsket om å øke forståelsen for logistikk og formalisere kompetansen. Vel vitende om at den formelle fagskoleutdanningen gir tittelen Fagskoleingeniør i logistikk og kan åpne nye dører i yrkeskarrieren – både faglig og som mellomleder.

Fra Diplom-Is til TINE

Fredrik Bergli sitter i styret i Logistikkforeningens avdeling på Østlandet. Han deltar i foreningens mentorprogram og har begynt å bygge nettverk i logistikkbransjen – noe som skjøt fart etter at han satte seg på skolebenken. Det var her han så verdien i nettverksbygging. For tre år siden begynte han i Diplom-Is. Fra 1. juli går han fra stillingen som leder for lageret på Gjelleråsen i Diplom-Is til rollen som lagersjef ved morselskapet TINEs lager på Kalbakken. Han mener selv at Fagskolen Innlandet har en viktig del av æren for karriereutviklingen.

– Jeg hoppet av videregående. Jeg ville jobbe, forteller Bergli. Inngangen til arbeidslivet – og logistikkbransjen – fant han hos ASKO i Oppland, hvor han etter hvert ble skiftleder og hovedtillitsvalgt.

– Jeg så at logistikk var gøy og at jeg trivdes. Da gjaldt det å få synliggjort kompetansen, og da kom jeg over studietilbudet til Fagskolen Innlandet, sier han. Studiene ble påbegynt så fort han hadde tatt fagbrev.

Fra Forsvaret til sivil jobb

Å få formalisert kompetansen, både som mellomleder og innen praktisk logistikk, var viktig. Det er også noe medstudentene Simon Dahl og Ole Peder Fagervold kjenner seg igjen i.

Dahl jobbet med logistikk i Jegerbataljonen ved Garnisonen i Sør-Varanger i Kirkenes i fire år. Målet med studiene var å skaffe formalkompetanse som kunne åpne nye dører også utenfor Forsvaret.

– Fagskolen var praktisk innrettet og lot seg kombinere med jobb. Jeg angrer ikke, sier 44-åringen. I dag jobber han i en mellomlederstilling ved 110-sentralen i Finnmark. Det er kanskje ikke en typisk «logistikkjobb», men utdanningen kommer likevel til nytte.

– Det er ikke bare en ren logistikkutdanning, det er også en mellomlederutdanning. Lean-metodikk, for eksempel, kan brukes i mange yrker. Jeg har fått nytte av utdanningen, sier Dahl.

- Ser jobbhverdagen med nye øyne

At lærerne kommer fra næringslivet og har praktisk arbeidserfaring, mener trioen er en stor fordel. Teori blir langt mer håndgripelig når den settes i en praktisk kontekst.

– Utdannelsen favner bredt. Man ser ting med nye øyne når man kombinerer praktisk erfaring med fagteori, sier Ole Peder Fagervold. 37-åringen har hatt flere logistikkroller og jobber i dag som logistikkoperatør i Kingspan – et stort internasjonalt byggevareselskap fra Irland som også har omfattende virksomhet i Norge.

Prosjektoppgave om Diplom-Is

At nettopp disse tre sitter sammen ved bordet i kantinen, skyldes at de har gjennomført en felles prosjektoppgave. Som mye annet i utdanningen har den vært praktisk innrettet. Diplom-Is, Berglis arbeidsgiver, ble brukt som case, og oppgaven ble kulminasjonen av fire års studier.

– Vi ville gjøre noe som var relevant.

Bergli luftet en konkret logistikkutfordring i Diplom-Is – knyttet til et enkelt produkt. Ledelsen tente umiddelbart på ideen. Det ble en vinn-vinn: studentene fikk jobbe med et reelt problem, og bedriften fikk et nytt blikk på en kjent utfordring.

De tre gikk bredt ut og dekket alt fra produksjonslogistikk, planlegging og bærekraft, til lønnsomhet og HMS. Gjennom intervjuer, analyser av kostnadsdata og dokumenter, og bruk av kvantitative verktøy fra fagskolen, fikk de strukturert en kompleks problemstilling.

– Det oppstod umiddelbart refleksjon i organisasjonen da vi startet. Intervjuene fikk folk til å tenke nytt, og vi så raskt at dette var noe de faktisk kunne få nytte av, sier trioen.

Noen konkrete resultater foreligger ikke ennå.

– Det ligger nok litt frem i tid. Men vi har sett problemstillingen med nye øyne og luftet ideer som kan tas videre, sier Bergli.